/general/header/action/cart(/miniBasket/productsCount)

/miniBasket/emptyBasket/heading

/general/header/action/cart(/miniBasket/productsCount)

/miniBasket/emptyBasket/heading

Velg rett kniv

Uansett om du skal finhakke en sjalottløk, filetere en laks eller skjære en brødskive, blir det morsommere med en ordentlig god kniv. En skarp kniv som ligger godt i hånden gjør at kjøkkenets oppgaver går lekende lett, mens en sløv og ubekvem kniv gjør dem til en skikkelig pine. Her presenterer vi noen av de vanligste knivtypene og gir gode tips til hvordan du finner den rette kniven for deg!

Hva er forskjellen på japanske og europeiske kniver?

Den største og mest grunnleggende forskjellen mellom japanske og europeiske kniver er at de er laget av forskjellige typer stål. De japanske knivene er laget av et hardere stål og kan derfor slipes i en brattere vinkel enn de europeiske. Ca. 20 graders slipevinkel er vanlig standard. Europeiske kniver har vanligvis en slipevinkel på ca. 30-35 grader, da det mykere stålet vil slites altfor fort i en brattere vinkel. Den ene er egentlig ikke bedre enn den andre, valget av kniv er heller en smakssak. Kort sagt kan det sies at japanske kniver kan bli skarpere uten å bli slitt, men på den annen side er de vanskeligere å vedlikeholde på grunn av det harde stålet. Europeiske kniver er lettere å vedlikeholde, men ikke like skarpe.

Kokkekniv

Kokkekniven er den kniven som blir mest brukt på kjøkkenet. Med den kan du skjære, hakke og snitte alt fra kjøtt og fjærfe til grønnsaker og rotfrukter. En kokkekniv har et bredt blad og er svakt buet langs eggen.

"Hvis du bare skal ha en kniv på kjøkkenet, er det en kokkekniv - den er bra til det meste!"
Knivguide

Grønnsakskniv

En perfekt kniv til alt som går ned i salaten og til de enklere oppgavene på kjøkkenet! Grønnsakskniven har ofte et høyt blad og en rask "finish" som skaper balansen som trengs
for en rask kutting.
"Olivslipede kniver har små fordypninger på bladet som forhindrer at grønnsaksbitene fester
seg til bladet."
Knivguide

Fruktkniv

Fruktkniven er den minste kniven i knivfamilien. Størrelsen gjør den smidig og god til å skrelle og dele frukt og grønt - perfekt for de minste råvarene som hvitløk eller chili. En fruktkniv er dessuten en god første kniv for barna, sørg da for at den har en ordentlig stopphel.

"Perfekt når du arbeider i luften, for eksempel når du skreller en løk."
Knivguide

Brødkniv

En brødkniv har alltid en taggete kant slik at den lett kan skjære gjennom luftige materialer uten å mose dem. Tennene tar seg lett gjennom skorpen på brødet uten å klemme sammen innmaten. En brødkniv egner seg også til å skjære tomater eller til å tranchere innbakte retter.

"Visste du at brødkniver også kan leveres inn til sliping?"
Knivguide

Filékniv

Den fleksible filetkniven kommer lett til under fisk- eller kyllingskinnet og skjærer ut fine fileter. Bladet er smalt og fleksibelt med en spiss topp og egner seg også for å fjerne hinner fra biffen. Det finnes ekstra lange filetkniver for større fisk, disse kalles laksekniver.

"Det myke bladet lar deg jobbe smidig i delikate råvarer som for eksempel rødspette og
andre flyndrefisker."
Knivguide
Knivguide

Spesialkniver

Østerskniv
Lite, men kraftig knivblad som kommer seg inn i østersen og lirker opp skallet.
Utbeiningskniv
Mindre fleksibel enn en filetkniv og beregnet for utbening av kjøtt og fjerning av
oppdelingsdetaljer.
Hakkekniv
Svært lik kjøttøksen, men er tilpasset for å hakke grønnsaker og friske urter. Populær på det kinesiske kjøkken.

Santokukniv
En allsidig kniv med en rettere kant som passer både til skjæring og kutting.
Trancherkniv
For å tranchere, det vil si skjære opp, kjøtt. Skivene blir tynne og jevne takket
være det glatte bladet

Hvordan velger man?

Vi pleier å si at du kan takle alle vanskelige oppgaver på kjøkkenet med fem grunnkniver: en kokkekniv, en grønnsakskniv, en fruktkniv, en filetkniv og en brødkniv. Hvilket materiale eller utseende du skal velge er individuelt - en smakssak helt enkelt! De to vanligste typer kniver er stålkniver og keramiske kniver. Stålkniver er enten smidd eller stanset. Smidde kniver har et kileformet blad, innsats og fingerbeskyttelse, mens utstansede kniver er tynnere og rettere. Keramiske kniver er hardere og lettere enn stålkniver. De holder seg skarpe lenger, men brytes lettere hvis du mister dem. Keramiske kniver reagerer heller ikke på syrlige stoffer.

Hvordan holder man i en kniv?

Når du jobber med kniven, er det viktig at du har et fast, men ikke stivt grep om kniven. La tommelen og pekefingeren ta tak i selve knivbladet og arbeid med myke gyngebevegelser. Hold i råvaren du kutter eller hakker på en slik måte at du kan bruke knokene som beskyttelse mot å skjære deg og for å styre kniven riktig.
Knivguide
En kvalitetskniv holder veldig lenge hvis du tar godt vare på den! Følg disse vedlikeholdstipsene for å få mest mulig ut av knivene dine
  • Vask knivene for hånd. Slipemiddelet i oppvaskmaskinen gjør knivene sløve, og knivene kan lett skade oppvaskmaskinens trådkurver, noe som igjen kan føre til at metallet begynner å ruste og oppvasken blir flekket.
  • Tørk alltid av kniven umiddelbart etter vask.
  • Dra aldri den skarpe siden av knivbladet langs skjærebrettet for å skrape av de hakkede råvarene, bruk ryggen i stedet.
  • Skjær aldri direkte mot kjøkkenbenken eller tallerkenen, bruk skjærebrett.
  • Kniveggen kan skades hvis du kutter for harde materialer - aldri skjær i porselen, bein, marmor, glass eller i dypfryste råvarer.

Oppbevaring

Å oppbevare knivene dine løst i en skuff er både farlig og dårlig for knivene. De kommer til å bli sløve og du risikerer å skade deg. Ha de helst i en knivblokk eller på en magnetlist - det holder knivene i topp stand i lang tid. Hvis du vil ha knivene i en skuff, bør du oppbevare dem i et etui eller bruke en knivinnsats. Hvis du transporterer knivene dine ofte, kan en knivveske være en god investering.

Stryking & sliping

Stryking
Gjør det til en vane å alltid stryke kniven før bruk, den sliper ikke kniveggen, men
hjelper den med å opprettholde sin skarpe form. Når du stryker, er det viktig at du
holder kniven riktig - det er vinkelen mot slipestålet som avgjør. Europeiske kniver
dras i en vinkel på 15-20 grader, mens japanske skal strykes i en vinkel på omtrent
10 grader. Når du har funnet kantvinkelen, drar du knivkanten mot slipestålet med en
lett hånd et par ganger. Veksle mellom begge sider, det trenger ikke gå fort.
Ulike slipestål
Slipestål: Denne passer til de litt mykere europeiske knivene, de japanske knivene
har vanligvis hardere stål enn slipestålet, noe som betyr at det ikke har noen effekt.

Keramiske slipestål: Fungerer på alle type kniver og fjerner noe stål fra kniven.
Diamantslipere: En diamantsliper består av mange industridiamanter og er veldig
effektiv til å opparbeide knivens skarphet. Den er raskere enn det keramiske
slipestålet, som derimot gir en litt skarpere egg.
Sliping
Med en våtsliper kan du enkelt gjenskape en skarp egg på knivene. Fyll våtsliperens
beholder med litt vann og dra kniven mot hjulene i sporene til den er skarp igjen!
Hjulenes forskjellige grovhet gjør det enkelt å oppnå ønsket resultat.

Grovsliping
Du merker når det er på tide å gi kniven din en grundigere sliping, når den på tross
at du bruker et slipestål og en våtsliper, føles sløv og ikke like morsom å bruke. Da
må kniven leveres inn for en profesjonell knivsliping.