Vi kommer i kontakt med ulike former av porselen hver dag. Det kan være alt fra koppen vi bruker til morgenkaffen, suppeskålen vi spiser lunsj av eller finserviset vi finner fram til helgens festligheter. Ordet porselen viser egentlig til flere ulike typer materialer, men alle består av kaolin, feltspat og kvarts. Ved å blande de ulike bestanddelene på forskjellige måter kan man skape materialer med ulike egenskaper og utseende. Porselenet stammer opprinnelig fra Kina (porselen heter til og med «china» på engelsk) der man har skapt porselen i ulike former i over 10 000 år.
Her finner du fakta om noen av de vanligste typene porselen!
Feltspat
Dette er den aller vanligste typen porselen og det har blitt laget i Europa siden 1709. Det brennes i 1400 grader og gir et hvitt, gjennomskinnelig materiale som ikke suger til seg vann. Ettersom man brenner porselenet ved så høy temperatur begrenses fargevalget, og vil man bruke en farge som ikke tåler så sterk brenning må man brenne porselenet ytterligere en gang i en spesiell dekorbrenning. Dette gjør i sin tur porselenet ekstra motstandsdyktig mot ytre påvirkning; både fra å bli slått i stykker og fra å misfarges av maten. Dette gjør materialet ekstra egnet for serviser.
Eksempel på serviser i feltspat er: Pure, Swedish Grace, Mon Amie, Ostindia, Corona og Teema.
Benporselen
Benporselen inneholder foruten porselenets klassiske bestanddeler også kalsiumfosfat fra brente dyrebein. Porselenet har en distinkt hvit glød i bunn, og er veldig slitesterkt og tåler å få noen slag. Takket være sin styrke kan man lage veldig tynne serviser og materialet er sett på som både klassisk og eksklusivt. Benporselen ligger også noe høyere i pris enn annet porselen.
Av og til kan det være litt uklart hva som er forskjellen på forskjellige serviser som omtales som benporselen. Man pleier å dele inn forskjellen med to begrep: «bone china» og «new bone china», Bone china må inneholde over 35 % benaske og «new bone china» kan inneholde under 10 % benaske. Det er likevel ikke alle som bruker disse to begrepene og derfor brukes ofte benporselen for alt porselen som inneholder benaske, uansett andel.
Eksempel på serviser i benporselen er: Blond.
Stentøy
Stentøy er rustikt materiale som lages av leire og kvarts. Det er mer porøst enn vanlig porselen, og er i utgangspunktet grått eller brunt, men kan glaseres i ulike farger. Materialet brennes med en veldig høy temperatur og er derfor som regel ovnssikkert, og altså et vanlig materiale for blant annet ildfaste former. Stentøy produseres blant annet i Sverige, og da først og fremst i Skåne, der man kan finne leiren som brukes i produksjonen.
Steintøy av leire
Steintøy av leire er den absolutt vanligste typen av keramisk leire, ikke helt ulikt stentøy. Til forskjell fra stentøy så brennes steintøy av leire på en lavere temperatur, drøyt 1000 grader, hvilket bidrar til et rustikt og solid utseende. Ettersom steintøy av leire er veldig porøst er det egnet for å lage vakre dekorer på, men det må glaseres for å være vanntett.
Eksempel på serviser i stentøy av leire er: Rua Nova.
Steintøy med flint
Steintøy med flint er en type av steintøy som ble oppfunnet i England på 1700-tallet. Materialet har fått sitt navn fra at man blander flint inn i leiren. Porselenet brennes på noe lavere temperatur enn for eksempel feltspat, 1200 grader. I steintøy med flint kan man få fram en detaljrikdom som gjør at porselenet kan få utrolig fine dekorer. Materialet er i utgangspunktet porøst og suger til seg fukt, derfor er det viktig å velge et steintøy med flintporselen med fuktsperre for å forhindre at porselenet ødelegges om glasuren sprekker.
Vitroporselen
Husmortriks og råd om stell
Akkurat som med alle forbruksvarer må man ta godt vare på porselenet for at det skal holde lenge. Her finner du noen gode tips som forlenger levetiden på porselenet ditt:
- Tenk på å skylle av porselenet umiddelbart etter måltidet da matrester som blir sittende igjen på porselenet kan misfarge sart dekor. Det er ekstra viktig når du har spist mat med sterke syrer som for eksempel eple og sitron.
- Har du fått fastbrent mat på dine ildfaste former kan du ta det bort ved å bløtlegge dem i vann blandet med litt oppvaskmiddel. Etter cirka 30 minutter kan du vaske bort restene. Aldri bruk skuremiddel, stålull eller lignende da det ødelegger glasuren og godset kan bli slitt og matt.
- Om du får svarte streker på tallerkenene dine, er det som oftest metall fra rustfritt stål, altså fra bestikket. Disse kan i mange tilfeller pusses bort med universalmiddel som Jif eller rengjøringsmiddel for keramikkfliser. Bruk alltid skyllemiddel eller glansemiddel om du vasker opp med oppvaskmaskin, for da blir porselenet mindre følsomt for metallmerker.
- Fjern belegg etter for eksempel kaffe eller te ved å blande 2-3 spiseskjeer sitronsyre med oppvaksmaskinmiddelet. Er belegget hardere kan du blande oppvaskmaskinmiddel og blekemiddel i varmt vann (1/2 desiliter pulver per liter vann). Hell løsningen i stentøyet og la det stå et par timer, vask av og skyll nøye.
- Ikke prøv å skyve tallerkenene over hverandre når du setter dem på plass i kjøkkenskapet – det er den absolutt største årsaken til riper i glasuren!
- Aldri varm porselenet ditt i mikrobølgeovn om det er dekorert med en form for metall. Metallet kan reagere med å sprake og gnistre.